Ikke alt digitalt blir til gull…

De siste 25 årene har det vært en rekke digitale ideer, prosjekter, og virksomheter som IKKE har lykkes. Det er mange årsaker til det, men to skiller seg ofte ut. På den ene siden er ikke målene tydelige nok og det var kanskje ikke livsgrunnlag for det man ønsket. Det andre handler om feil bruk av virkemidler, alt fra organisering til digitale løsninger.

Ny normal livsstil med sosial distansering der folk skilles med et gap på minst 1 meter i kø til supermarked i Malaysia, nå er dette hverdagen også i Norge.

Vi har brukt enorme pengesummer på å bekjempe pandemien som kom i 2020. Penger som egentlig skulle betale velferden for kommende generasjoner.

Vi har akseptert de mest inngripende tiltakene i fredstid. Vi har latt folk miste livsverket sitt, og latt 20-åringer sitte et år alene på hybelen. Vi har til og med nektet de nærmeste å ta avskjed med sine kjære. Uten å protestere, nesten uten å stille spørsmål.

Myndighetene har også lansert løsninger, som ikke valle var like gjennomtenkte eller brukervennlige. De sosiale reglene endret seg over natten og mange snakker om en ny normal.

Dette er et enormt tema, men lærdommen er enkel.

Vi er og blir sosiale individer som puster luft og trenger mat og søvn. Enhver løsning som kan hjelpe oss til et bedre liv bruker vi gjerne, men glem aldri at middelet ikke skal hellige målet.

Mange ville for eksempel ha en app når brukerne ikke hadde ønske om å bruke det. Eller man etablere løsninger for E-handel uten gode logistikkløsninger. Eller man undervurderte at digitale plattformer også må fylles med innhold, osv. osv.

Mitt råd, ha alltid brukernes reelle behov i fokus for det du gjør.